Vi Er Nok (Skit) (Ryini Beats)

Jeg vet hva jeg vil, også prøver jeg å få det eller komme meg dit på en måte. Jeg er ikke redd for å ikke være nok eller drite meg ut. Til syvende og sist; Makt er en illusjon. Man får ikke makt over noen som ser seg selv for den de er. Med mindre de gir den makten fra seg med vilje og kontroll. Det er usikkerhetene dine som snakker, tenker jeg. Men hvis du aksepterer deg selv for den du er, genuint og på ekte, så skjønner du at ingen kan være noe annet. Ingen kan utnytte deg hvis du har akseptert hvem du er, for da skjønner du at du alltid er helt likestilt med alle andre. Det er ingen over deg, bare de under deg som ikke har akseptert hvem de er. De kan man utnytte og manipulere. Du kan ikke være noen andre enn det selv, og det du er og bringer til bordet er mer enn nok. Og hvis noen begynner å melde på deg, så bare utfordrer du dem. Eksempel: En mann synes du er stygg på håret. Len deg fram mot han og spør smilende om han er den offentlige talsmannen for fine kvinnefrisyrer, og om du kanskje kan få nummeret hans og gi til et par venninner så de kan ringe han og få noen tips, siden han tydeligvis kan dette med kvinner og hår så godt at han har selvtillit nok til å uttale seg om sveisen din. Biiiiitch boy, sit the fuck down you dont know shit. Be han finne en jente som ikke har akseptert seg selv enda som han kan manipulere. Skjønner du tegninga? Du må like deg selv mer enn du liker meg. For da tenker du, og tror genuint, at jeg er heldig som får deg sånn du gir meg deg. Og er jeg en bitch boy er jeg ikke klar for deg enda, på en måte. Jeg vet hvem jeg er, og at jeg er bra nok som jeg er - så lenge jeg oppfører meg pent. Hvis du plutselig blir sur på meg og melder på meg, så tar jeg det ikke personlig. Jeg tenker heller at det er du som er usikker og redd for noe - for eksempel. For jeg vet hvem jeg er. Vennene mine vet hvem jeg er, og de forsterker det bildet jeg har av meg selv hele tiden. Hva du har av negative tanker om meg i et følelsesutbrudd på fylle feks. spiller ingen rolle for meg. Det er ditt problem. Uansett hva man kaller en rose ser den pen ut og lukter godt. Kall det hva du vil så lenge du forstår essensen av det og kan bruke det. Det å kaste inn flagget, legge seg flat, og akseptere seg selv på en genuin måte vil åpne dører å gjøre livet mer gøy. Du tror det er svakt, men etterhvert som du blir kjent med den måten å leve på, så oppdager du fort når andre ikke har gjort det, og da får du makt over dem. Men du vil ikke utnytte dem, for du har vært der og du sympatiserer. Du vil bare hjelpe dem, og du kan bare gi dem ordene dine, men de må akseptere seg selv - for seg selv. Det er veldig vanskelig å få makt over deg med mindre du gir den bort. Lover deg. Du kan ikke manipuleres, og du synes det er lættis når du oppdager at de prøver, uten at de vet det selv en gang. De er som barn, på en måte. Prøver å styre alle andre i stedet for å akseptere seg selv. Når du aksepterer deg selv må du også akseptere dine negative sider altså. Det er ikke lett. Men du blir liksom klar over dem, genuint, og kan begynne å putte deg selv i situasjoner hvor de ikke tar kontroll over deg. Du kan snakke deg ut av situasjoner før du blir sint feks. Og du merker at du er i ferd med å bli sint, men det blir bare komisk og surrealistisk at de gjør det med deg. Og mens du har akseptert dine negative sider, og jobber med dem, blir det så lett å se hvordan andre er helt fortapt i dem og lar de styre seg. Det er en opplevelse. Du kan ikke være noe mer enn det du er, og når sant skal sies er du garantert langt over gjennomsnittet - med god margin. No worries.